Fra Mbeya kjørte vi gjennom variert og fin natur. Men veiene var av svært
dårlig standard. Hvis vi kan kalle det en vei, det var omtrent
uframkommelig. Takk og pris for at det ikke er regntid, da har vi blitt
stående her. Etter tilbakelagte 327 km. ankom vi Morovian Hostel i
Sumbavanga, for overnatting. Det er lange avstander her så det er ikke
gjort på en dag å komme fram til de stedene man ønsker å besøke. Så
neste dag kjørte vi fra Sumbavanga til Katavi nasjonalpark. Egentlig er det
med fly som er den beste måten å komme seg til Katavi. Katavi ligger
fjernt til i vestlige Tanzania, den er vill, vakker og imponerende, og er den
fjerde største nasjonalparken. Området er en del av Rukwa Rift, som igjen
er en utvidelse av Rift Vally. Katavi har både skogsterreng og enorme
gressletter, som tiltrekker seg store dyreflokker. Man kan oppleve å ha
denne 4500 kvadratkilometer store nasjonalparken for seg selv. En
undersøkelse i 2007 viste at det var mindre enn 500 besøkende pr. år.
Dette fordi den ligger langt utenfor allfarvei og at den har en stor bestand
av Tzetzefluer. Tzetzefluene er en liten familie av fluer som bare finnes i
tropisk Afrika. Disse fluene er smittebærere, og sprer sovesyke til
mennesker og dyr. Tanzania har hatt unormal tørketid så det nesten ikke
er vann her. Dyrene utnytter hver dråpe, for å slukke tørsten. Hundrevis av flodhester ligger tett i tett i bare gjørme.