De fattige på søppelfyllingen

Å bo på søppelfyllingen

       Foto alle bilder: Harry Wahlvåg          

Jeg har forsøkt med det muntlige ord å beskrive hvordan det er å bo som fattig på Filippinene.

Av kommentarene å dømme har jeg beklagegvis ikke helt nådd fram. La meg denne gang forsøke med noen billedlige beskrivelser.

Der hvor den rikes manns søppel blir lempet, og der hvor de menneskene bor som i sin tid ble fordrevet fra sine hjem, fordi de rike skulle kunne bygge sine boliger.

De mennesker som bor og vasser i søppel, på jakt etter noen matrester og noe som kan gjenvinnes, f.eks. en blikkboks, en plastflaske, eller noe brukt tøy ..


 

 Røyken og stanken river deg i nesa når vi nærmer oss innkjørselen. Hva er det vi ser? Et hus? Bor det mennesker her?

Vi nærmer oss forsiktig, litt på vakt …. Kun en liten familie med en liten baby ønsker oss velkommen, mens de vokter på oss, like forsiktig som vi nettopp gjorde. Etter mange overtalelser, kom de ut slik at vi kunne ta et bilde til.

Det var faktisk to familier, og to små babyer som bodde i plankeskuret. Den andre mannen i huset, var nede på fyllinga for å sanke.

Vi lot øynene våre vandre litt, og så at det her var en hel egen bebyggelse, sitio kalte de det. Vi ristet på hodet, og følte oss skamfulle.

Øynene våre søkte seg nedover selve fyllinga, og så flere hus, flere mennesker som slepte på tomme sekker.

Noen kom hjem med dagens fangst! Smilende og fornøyde!

Stanken var uutholdelig, tårene i våre øyner brant og gjorde at det var vanskelig å ta flere bilder.