 |
|
|
 |
|
De fattige på søppelfyllingen
Å bo på søppelfyllingen
Foto alle bilder: Harry Wahlvåg
Jeg har forsøkt med det muntlige ord å beskrive hvordan det er å bo som fattig på Filippinene.
Av kommentarene å dømme har jeg beklagegvis ikke helt nådd fram. La meg denne gang forsøke med noen billedlige beskrivelser.
Der hvor den rikes manns søppel blir lempet, og der hvor de menneskene bor som i sin tid ble fordrevet fra sine hjem, fordi de rike skulle kunne bygge sine boliger.
De mennesker som bor og vasser i søppel, på jakt etter noen matrester og noe som kan gjenvinnes, f.eks. en blikkboks, en plastflaske, eller noe brukt tøy ..
To stay at the landfill
I have tried to describe what it is like to live in poverty in the Philippines.
Judging by the comments I have regrettably not quite gotten the message through. Let me try this again with some visual descriptions.
The poor people that were driven from their homes so that the rich had a place to build, now live where the rich dump their garbage. The poor people live and wade in the garbage, looking for some food and something that can be recycled, for example. a tin box, a plastic bottle, or some used clothing ..
Røyken og stanken river deg i nesa når vi nærmer oss innkjørselen. Hva er det vi ser? Et hus? Bor det mennesker her?
The smoke and stench tear you in the nose as we approach the driveway. What are we watching? " A house? People live here?
Vi nærmer oss forsiktig, litt på vakt …. Kun en liten familie med en liten baby ønsker oss velkommen, mens de vokter på oss, like forsiktig som vi nettopp gjorde. Etter mange overtalelser, kom de ut slik at vi kunne ta et bilde til.
We approach cautiously, a little wary .... Only a very small family with a baby greets us as they watch us, as carefully as we just did. After much persuasion they came out so we could take a picture of them.
Det var faktisk to familier, og to små babyer som bodde i plankeskuret. Den andre mannen i huset, var nede på fyllinga for å sanke.
It was actually two families and two young babies who lived in the wooden shed. The other man in the shed, was down on the dump to gather.
Vi lot øynene våre vandre litt, og så at det her var en hel egen bebyggelse, sitio kalte de det. Vi ristet på hodet, og følte oss skamfulle.
We let our eyes wander a bit, and saw that here was a whole group of buildings, Sitio they called it. We shook our heads, and felt ashamed.
Øynene våre søkte seg nedover selve fyllinga, og så flere hus, flere mennesker som slepte på tomme sekker.
Our eyes searched down the dump, and then more houses, more people who dragged the empty sacks
Noen kom hjem med dagens fangst! Smilende og fornøyde!
Some came home with the day's catch! Smiling and satisfied!
Stanken var uutholdelig, tårene i våre øyner brant og gjorde at det var vanskelig å ta flere bilder.
The stench was unbearable, tears in our eyes burned and made it difficult to take more pictures.
|
|
 |