Reiseskildring fra Tanzania

 

Sølvi sammen med Masaikvinner



Med fjorårets suksesstur til Tanzania friskt i minne, entret vi flyet på Værnes Lufthavn som skulle bringe oss til Tanzania i Afrika atter en gang. Første etappe gikk til Schiphol i Amsterdam for å bytte fly , deretter 10 timer med KLM til Dar Es Salam der vi landet ved midnattstider den 19 september. Joseph vår sjåfør og guide fra fjordårets reise, møtte oss på flyplassen. Han kjørte oss de 60 kilometerne nordover til Landsbyen Mlingotini og AD Travel Bungalows. Her overnattet vi, og startet tidlig neste morgen på vår 500 km kjøretur mot Landsbyen Marangu, ved foten av Kilimanjaro nord i Tanzania.


           




Turen opp til nord-Tanzania

 Her besøkte vi familien Nelson, det er familien vi bodde 4 dager sammen med i fjor. Det ble et hyggelig og rørende gjensyn. Om kvelden kom naboer, slekt, venner og kjente for å hilse på oss og slå av en prat.


     

Familien Nellson

Neste morgen viste værgudene seg fra sin beste side, tåka lettet og sola tittet frem fra en etter vært klar blå himmel, og da Kilimanjaro kom ut av tåka, var det hele fullbrakt. Det var et fantastisk syn som bare må oppleves.


       

Kilimanjaro

Etter en god frokost og litt avslapping på hotellet , gjorde vi oss klare til avreise. Vi hadde nå noen timer kjøring mot Arusha
Nasjonalpark. Dette er et ca
600 km2 stort område og ligger 50 km nordøst fra byen Arusha. Elefanter er et uvanlig syn her, løver finnes ikke. Leoparder og hyener kan man treffe tidlig på morgenen og sent på ettermiddagen. Midt i skogen står Ngurdoto krateret med bratte klipper rundt en myrlendt slette med flokker av bøffel og vortesvin. Ellers finnes  Giraff, Zebra og Antiloper i denne parken.
 


Arusha Nasjonal Park

Arusha Nasjonal Park

Om ettermiddagen  startet vi vår tur mot Serengeti med overnatting på Manyara Valley cultur camp nær Manyara Lake. Her er det en fantastisk utsikt mot Nasjonalparken . Hit opp kom vi akkurat tidsnok til å få med oss solnedgangen over fjellene. Denne kvelden ble vi sittende lenge ute å høre lydene fra savannen. Man hører
underlige lyder,  men kan ikke se hvem som lager dem. Rundt midnatt krøp vi under teppet og lot drømmer og tanker ta oss videre ut i villmarken på nye eventyr. Tidlig neste morgen startet vi på turen videre mot serengeti. De første 10 kilometerne kjørte vi på en vei som lignet på et uttørket elveleie, det hoppet og ristet
så kraftig at vi trodde bilen skulle falle fra hverandre. Etter en halv time
kom vi til nylagt asfalt, og turen til Serengeti fortsatte i normale forhold.


 

Manyara Valley

På turen passerte vi Ngorongoro krateret. Dette er rester fra en vulkan som kollapset for millioner av år siden. Kraterveggen er 600 meter høy, og fra kanten av krateret var det den mest fantastiske utsikten vi har sett! Når man står på kraterkanten og ser ned i bunnen av krateret, er det en opplevelse man sent glemmer, man blir både rørt og fylt av glede. Vi gledet oss, for vi visste at om noen dager skulle vi ned i krateret å få oppleve alle de dyrene som holder til der.


      
 

Ngorongoron krateret

Etter oppholdet ved Ngorongoronkrateret fortsatte vi mot Serengeti. Underveis stoppet vi og besøkte de fargekledde Masaiene i en landsby med ca 20 hytter, ute på en slette. Tidligere var de fleste masaier bosatt i Serengeti. Men da dette området ble erklært som Nasjonalpark i 1951, måtte alle Masaier flytte. De fikk tildelt et område i og rundt Ngorongoro. I dag kan Masaiene gå ned i krateret for å la kveget beite og drikke vann, men de får ikke bo i selve krateret.


 
 

Masaiene i Ngorongoro krateret

Det nærmer seg kvelden før vi kommer fram til Lodgen, der vi skal overnatte. En hyggelig spanjol  møter oss, han er innehaver av Lodgen og vi er de eneste gjestene som skal bo her. Vi blir vist rundt og får tildelt en hytte bygd av siv og bambus.


      
 

Hytta vår i Serengeti

Vi blir også fortalt, at om natten er det vanlig at elefanter og andre dyr vandrer i og rundt  området. Løver holder også til i nærheten.  Dette fikk vi erfare den første kvelden vi bodde der. Vi satt ved bålet sammen med vaktene , da vi hørte løvebrøl i nærheten. Vi følte oss ganske trygge for vi hadde 4 vakter, bevæpnet med pil og bue og spyd som passet på oss. Da vi gikk og la oss om  kvelden, det var litt rart å tenke på at det er bare en hytte med vegger av siv og bambus som skiller oss fra Afrikas ville dyr.


 .

Vaktene i Serengeti

Neste morgen sto vi opp grytidlig, for en ny safari og en opplevelsesrik dag med Afrikas dyr og skjønne natur ventet på oss. Vi pakket fotoutstyr og gjorde oss klar til den største av alle turer, safarien ut i Serengeti Nasjonalpark . Men først skulle vi innta en bedre frokost ut i det fri, med soloppgangen over Afrikas Savanne.


 

Frokost på Savanen

Etter frokost kjørte vi i retning Serengeti Nasjonalpark . Denne parken er ca 15000 kvadratkilometer og er en av de største Nasjonalparkeri verden. Parken ligger vest for fjellene Meru og Kilimanjaro, på grensen til Kenya. Vi brukte hele dagen på denne parken. Vi var utrolig heldig og fikk sett de aller fleste dyrene nær safaribilen vår. Vi opplevde også 4 løver som angrep en Antilope, en Gepard som jaktet på Impala. Vi så de de fleste dyrene utenom Nesehornet. Nesehornet er vanskelig å komme inn på.


 

Jaktene Gepard

Det er rørende å se hvordan disse dyrene har omsorg for hverandre. Vi så elefantmødre beskytte ungene sine, de gjemte de mellom føttene og buken. Vi så en løveflokk som lå under et tre, de slikket og strøk hverandre over pelsen med labbene. Etter en hel dag safari vender vi glade og fornøyde tilbake til Lodgen vår. Neste dag er det Ngorongoro krateret som skal besøkes.


 

Omsogsfull mor

Vi sto opp grytidlig for å sette kursen mot Ngorongoro krateret til en ny og spennende dag med dyr og natur. På turen mot Ngorongoro krateret, besøkte vi Olduvai Gorge. Det er her de eldste menneskelige levningene er funnet i Afrika. Herfra bredte Homo Erectus og Homo Sapiens seg ut i verden. I 1951 fant de to arkeologene Lois Seymour Bazett Leakey og Mary Leake for første gang levninger etter tidligere mennesker sammen med steinalderredskap som har fått navnet etter funnstedet. Slike redskap er kjent fra tilsvarende funn fra europeisk eldre steinalder.
Sammen gjorde de en rekke viktige funn, inkludert fossilene til flere Homo arter og såkalte Australopitheciner.  Fem år etter sin manns død gjorde hun det sensasjonelle funn av et sett fire millioner år gamle fossile fotspor. Deres sønn, Kenyanske Richard Leakey, har også gjort viktige funn av fossiler.



   

De første menneskene

Da vi kom til Ngorongoro startet vi nedstigningen til krateret som er en bratt skråning på 600 meter fra kraterkanten og ned til bunnen.  I krateret ligger en stor innsjø som er tiholdssted for flamingoer og fuglearter du ikke ser andre plasser, og cirka 30000 pattedyr lever her. Fra kraterkanten kan en se utover hele Ngorongoro sletten, den har en diameter på 21 km og selve kraterkanten ligger på ca 2 600 m.o.h. Like etter at vi kom ned i krateret møtte vi løver som kom så nært bilen vår at vi nesten kunne ta på dem, de hadde blod rundt munnen og brystet og var rolige og mette. De 7 timene vi var nede i krateret fikk vi oppleve de fleste dyrene. Vi fikk se de FEM STORE, som er Løve. Elefant, Bøffel, Neshorn og Leopard.


 
 

Dyrene i Ngorongoro krateret

Ngorongoro krateret

Vi overnattet på Adventure Camp nær krateret. Neste morgen var vi klare for nye eventyr og nye kilometer på hjul. Denne gangen tok vi turen inn til en stamme som heter Hadzaene. Vi tok av fra hovedveien og inn på en humpete sidevei.  På vår tur over uttørkete elveleier og sandørkener fikk bilen vår skikkelig juling. Dette må forseres for å komme fram til  Hadzabe folkene . Her inne i ødemarken bor de i et område med savanne og skog ved innsjøen Eyasi, i det nordlige Tanzania. Det er ca 1000 medlemmer i stammen. Hadza stammen lever fremdeles i takt med naturen, slik de har gjort i titusener av år. De driver jakt med pil og bue, samler røtter, knoller og vill frukt. For tretti år siden, prøvde den Tanzanianske regjeringen å endre livsstilen til de siste gjenværende bushmen som bodde i den ugjestmilde regionen i Lake Eyasi. De tvang disse menneskene til å slå seg ned, ga dem husdyr, korn og verktøy, og forlot dem til å dyrke jorden selv. Hele prosjektet var en fiasko. Hadzaene, som alltid hadde vært jegere, manglet kunnskap og interesse til å drive landbruk. Når husdyr og korn var borte, vendte de tilbake til Villmarken, og til sin primitive tilværelse som frie mennesker. I dag bor de der fremdeles, men kjemper en tapende kamp mot myndighetene som til slutt vil tvinge dem ut av en livsstil som har vært nesten uendret siden de første menneskene oppstod. Hadza folket snakker et klikk lignende språk. De har ingen leder/høvding, hus, eller politisk system. De streifer rundt i små grupper på 20-30. De jakter på bavianer, gaseller og diks dik (liten antilope lignende skapninger). De deler sine land med en annen bemerkelsesverdig stamme, Barabaig eller Datoga. De ligger et godt stykke nordvest for Sandave,  sørøst for Victoriasjøen, Singida, Arusha og Shinyanga i Lake Eyasi regionen. Presset fra den Afrikanske stat og regjering fører til mindre land og mat m.m. Den dagen vi var sammen med dem fikk vi være med på jakt ute på savannen.


     

Hadza stammen

 

Sent på ettermiddagen startet vi på turen mot Lake Manyara som ligger i Rift Valley. Dette dalsystemet er dannet ved innsynkning langs forkastninger som følge av spenning og oppsprekking i jordskorpen. Dette skjedde i den senere del av tertiær og kvartærtiden, (40 – 2,6 millioner år siden) Rift Valley strekker seg fra Malawisjøen i sør gjennom bl.a. det vestlige Tanzania og Uganda og gjennom Etiopia til Rødehavet, en distanse på 6500 km. En gren av systemet går øst for Victoriasjøen, gjennom Kenya og det nordlige Tanzania. Rift Valley er det mest vidtgående forkastningsdal på landjorda. Kantene danner høyderygger, 40–65 km fra hverandre. Her ligger en rekke vulkaner, både utslokte og aktive, som f.eks. Kilimanjaro og Mount Kenya.  På kanten av denne enorme Rift Valley bodde vi en natt, før vi reiste til Tarangire Nasjonalpark og byen Arusha.



Rift Valley

Etter en natt i Arusha, reiste vi opp til Usambara Mountain som ligger i den nordøstlige delen av Tanzania mellom Kilimanjaro og Indiahavet i regionen Tanga. Dette vakre og frodige området er et litt annerledes fra Tanzanias Nasjonal parker og byer. Fjellene i området stiger så høyt som 8000 fot (2.440 m). Usambaras er ganske unike til å være i Ost-Afrika, deres uberørte områder er dekket av tropisk skog som i dag regnes for å være viktig økologisk. Her i 2000 m. høyde er det et behagelig klima.


   

Usambra Mountain

Fjellområdene innbyr til fotturer. På bilturen opp til 1800 meter får man oppleve en spektakulær kjøring. Vår siste dag på Safarituren gikk vi til fots gjennom tykk tropisk regnsko g, fra Irent view point 2000 moh og opp til toppen av Usambara Mountain 2440 moh.


 

Usambra Mountain 2240 moh

Etter fjellturen, startet vi på reisen sørover mot landsbyen Mlingotini og Bomani Bungalows. Etter 3400 tilbakelagte kilometer, og sent kveld ankom vi Bomani. Trøtte og slitne etter 10 dagers hektisk, men opplevelsesrik safari, skal bli deilig å få nyte de siste 12 dagene av vår ferie på dette rolige og herlige stedet. Nå skal vi bare slappe av, sortere tanker og minner fra alle opplevelsene vi har hatt.


      
 

Landsbyen Mlingotini

Før vi reiste hjemmefra hadde vi en liten innsamlingsaksjon av klær og leker, vi fikk også pengegaver fra slekt og venner. En dag tok vi fri fra sol og bad og reiste inn til Bagamoyo, en by som ligger ca 10 km fra Landsbyen Mlingotini. Her besøkte vi to barnehjem og de fattige ute på landsbygda. Vi ga klær, leker og litt penger til de fattige familiene . For pengene kjøpte vi skoleransler, myggnetting, matvarer og diverse annet nødvendig utstyr til de barna som bor på barnehjem. Noen kommer til barnehjemmet etter at de har bodd på gata. De barna som er foreldreløse eller forlatt rapporteres til politiet eller den lokale kirken, når ingen er i stand til å ta vare på dem. Noen ganger er de hos slekninger, men de er også svært fattige og i mange tilfeller har de allerede tatt seg av andre barn i famlien. Det er stor dødelighet blant både barn og voksne. Utenom Aids så er det sykdommer som , betennelser, tarminfeksjoner, luftveisinfeksjoner, malaria og tyfus som er mest vanlig.


 

Besøk i Barnehjem

 

I år som i fjor ble vi tatt godt vare på av Solfrid og hennes stab i AD Travel. Vi vil takke alle på Bomani Beach Bungalows for en fin ferie og Safari.

Sølvi og Harry

Bildene nedenunder er fra Bomani Beach Bungalows i Landsbyen Mlingotini

Bungalowene

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

15.01 | 18:26

Hei John Egil
Takk for kommentaren på min hjemmeside. Hils din familie så mye fra oss.

...
15.01 | 00:17

Hei Harry..etter å ha sett gjennom sidene med masse flotte bilder og god opplysning om områder rundt om i verden kjenne eg reiselysten kommer sigende😄

...
18.11 | 13:46

jeg er halvt filippinsk Morsomt å lese dette

...
19.11 | 01:58

Hei Harry! Vi liker siden din. Mange flotte bilder. Vi får reisefeber av å se på :) Håper dere har det fint. Hilsen Nicolai og Berit

...
Du liker denne siden