Reiseskildring fra Tanzania

 Her besøkte vi familien Nelson, det er familien vi bodde 4 dager sammen med i fjor. Det ble et hyggelig og rørende gjensyn. Om kvelden kom naboer, slekt, venner og kjente for å hilse på oss og slå av en prat.


Here we visited Nelson’s family, it is the family we stayed four days with last year. It was a nice and touching reunion. In the evening neighbors, relatives and friends came to greet us, and chat.

Neste morgen viste værgudene seg fra sin beste side, tåka lettet og sola tittet frem fra en etter vært klar blå himmel, og da Kilimanjaro kom ut av tåka, var det hele fullbrakt. Det var et fantastisk syn som bare må oppleves.


Next morning the weather showed itself from its best side, the fog lifted and the sun peeped out from a clear blue sky, and when the Kilimanjaro came out of the fog, it was all magnificent. It was an amazing sight that can only be experienced in person.

Etter en god frokost og litt avslapping på hotellet , gjorde vi oss klare til avreise. Vi hadde nå noen timer kjøring mot Arusha
Nasjonalpark. Dette er et ca 600 km2 stort område og ligger 50 km nordøst fra byen Arusha. Elefanter er et uvanlig syn her, løver finnes ikke. Leoparder og hyener kan man treffe tidlig på morgenen og sent på ettermiddagen. Midt i skogen står Ngurdoto krateret med bratte klipper rundt en myrlendt slette med flokker av bøffel og vortesvin. Ellers finnes  Giraff, Zebra og Antiloper i denne parken.
 

After a good breakfast and some relaxation in the hotel, we got ready to leave. We now had a few hour’s drive to Arusha National Park. This is an approximately 600 km2 large area and is located 50 km northeast from the town of Arusha. Elephants are an unusual sight here, lions are not. Leopards and hyenas can take early morning and late afternoon. In the middle of the forest stands Ngurdoto crater with steep cliffs around a swampy plain, with herds of buffalo and warthog . Otherwise, there where Giraffe, Zebra and antelope in the park.

Om ettermiddagen  startet vi vår tur mot Serengeti med overnatting på Manyara Valley cultur camp nær Manyara Lake. Her er det en fantastisk utsikt mot Nasjonalparken . Hit opp kom vi akkurat tidsnok til å få med oss solnedgangen over fjellene. Denne kvelden ble vi sittende lenge ute å høre på lydene fra savannen. Man hører
underlige lyder,  men kan ikke se hvem som lager dem. Rundt midnatt krøp vi under teppet og lot drømmer og tanker ta oss videre ut i villmarken på nye eventyr. Tidlig neste morgen startet vi på turen videre mot serengeti. De første 10 kilometerne kjørte vi på en vei som lignet på et uttørket elveleie, det hoppet og ristet
så kraftig at vi trodde bilen skulle falle fra hverandre. Etter en halv time
kom vi til nylagt asfalt, og turen til Serengeti fortsatte i normale forhold.


 In the afternoon we started our trip to the Serengeti with accommodation in Manyara Valley Culture Camp near Lake Manyara. There are breathtaking views of the National Park. We arrived just in time to get experience the sunset over the mountains. This evening we were sitting outside a long time to listen to the sounds of the savannah. You hear strange noises, but you can’t see what makes them. Around noon we crept under the blanket and let the dreams and thoughts take us further into the wilderness on a new adventure. Early next morning we started the journey towards Serengeti. The first 10 kilometers we drove on a road that looked like a dry riverbed, it jumped and shook so violently that we thought the car would fall apart. After half an hour we came to the newly laid asphalt, and the trip to the Serengeti continued in normal conditions.

På turen passerte vi Ngorongoro krateret. Dette er rester fra en vulkan som kollapset for millioner av år siden. Kraterveggen er 600 meter høy, og fra kanten av krateret var det den mest fantastiske utsikten vi har sett! Når man står på kraterkanten og ser ned i bunnen av krateret, er det en opplevelse man sent glemmer, man blir både rørt og fylt av glede. Vi gledet oss, for vi visste at om noen dager skulle vi ned i krateret å få oppleve alle de dyrene som holder til der.


During the trip we passed the Ngorongoro crater. This is a crater of a volcano that collapsed millions of years ago. Crater wall are 600 meters high, and the view from the edge of the crater was the most amazing we've seen! When standing on the crater rim and look down at the bottom of the crater, it is an experience you don’t forget, you get touched and filled with joy. We rejoiced because we knew that some day we were going down into the crater to experience all the animals that live there. 

Etter oppholdet ved Ngorongoronkrateret fortsatte vi mot Serengeti. Underveis stoppet vi og besøkte de fargekledde Masaiene i en landsby med ca 20 hytter, ute på en slette. Tidligere var de fleste masaier bosatt i Serengeti. Men da dette området ble erklært som Nasjonalpark i 1951, måtte alle Masaier flytte. De fikk tildelt et område i og rundt Ngorongoro. I dag kan Masaiene gå ned i krateret for å la kveget beite og drikke vann, men de får ikke bo i selve krateret.


 After the stay at the Ngorongoro Crater, we continued towards the Serengeti. Along the way we stopped and visited the color-clad Masai in a village with about 20 huts out on the plain. Previously, most Masai where living in the Serengeti. But when this area was declared a National Park in 1951, had all Masai had to move. They were assigned an area in and around the Ngorongoro. Today Masai go down in the crater to allow the cattle to graze and drink water, but they can’t live in the crater.

Det nærmer seg kvelden før vi kommer fram til Lodgen, der vi skal overnatte. En hyggelig spanjol  møter oss, han er innehaver av Lodgen og vi er de eneste gjestene som skal bo her. Vi blir vist rundt og får tildelt en hytte bygd av siv og bambus.


It is evening before we arrive at the lodge, where we would stay overnight. A pleasant Spaniard meets us, he is the owner of the lodge and we are the only guests who will stay that night. We are shown around and assigned a hut built of reeds and bamboo. 

Vi blir også fortalt, at om natten er det vanlig at elefanter og andre dyr vandrer i og rundt  området. Løver holder også til i nærheten.  Dette fikk vi erfare den første kvelden vi bodde der. Vi satt ved bålet sammen med vaktene , da vi hørte løvebrøl i nærheten. Vi følte oss ganske trygge for vi hadde 4 vakter, bevæpnet med pil og bue og spyd som passet på oss. Da vi gikk og la oss om  kvelden, det var litt rart å tenke på at det er bare en hytte med vegger av siv og bambus som skiller oss fra Afrikas ville dyr.


 We are also told that at night it is common for elephants and other animals wander in and around the area. Lions are also located nearby. This, we experience the first night we stayed there. We sat by the fire with the guards, when we heard the lion roar nearby. We felt pretty confident because we had four guards, armed with bows and arrows and spears that looked after us. When we went to bed at night, it was a bit strange to think that there is only one cottage with walls of reeds and bamboo that separates us from Africa's wild animals.

Neste morgen sto vi opp grytidlig, for en ny safari og en opplevelsesrik dag med Afrikas dyr og skjønne natur ventet på oss. Vi pakket fotoutstyr og gjorde oss klar til den største av alle turer, safarien ut i Serengeti Nasjonalpark . Men først skulle vi innta en bedre frokost ut i det fri, med soloppgangen over Afrikas Savanne.


 The next morning we were up very early, for a new safari and an adventure rich day of Africa's animals and natural beauty waiting for us. We packed photo equipment and made ready for the greatest of all tours, safari in Serengeti National Park. But first we had a better breakfast in the open, with the sunrise over the African Savannah.

Etter frokost kjørte vi i retning Serengeti Nasjonalpark . Denne parken er ca 15000 kvadratkilometer og er en av de største Nasjonalparkeri verden. Parken ligger vest for fjellene Meru og Kilimanjaro, på grensen til Kenya. Vi brukte hele dagen på denne parken. Vi var utrolig heldig og fikk sett de aller fleste dyrene nær safaribilen vår. Vi opplevde også 4 løver som angrep en Antilope, en Gepard som jaktet på Impala. Vi så de de fleste dyrene utenom Nesehornet. Nesehornet er vanskelig å komme inn på.


 After breakfast we drove towards the Serengeti National Park. This park is approximately 15,000 square kilometers and is one of the largest National parks in the world. The park is located west of the mountains Meru and Kilimanjaro, on the border with Kenya. We spent all day at this park. We were incredibly lucky and saw most of the animals near the safari car. We also experienced four lions attacking an antelope, a cheetah who hunted Impala. We saw the most animals except rhino. Rhinos are hard to get close too.

Det er rørende å se hvordan disse dyrene har omsorg for hverandre. Vi så elefantmødre beskytte ungene sine, de gjemte de mellom føttene og buken. Vi så en løveflokk som lå under et tre, de slikket og strøk hverandre over pelsen med labbene. Etter en hel dag safari vender vi glade og fornøyde tilbake til Lodgen vår. Neste dag er det Ngorongoro krateret som skal besøkes.


 It is touching to see how these animals care for each other. We saw elephant mothers protect their young, they hid fbetween the feet and abdomen. We saw a herd of lions lying under a tree, they licked each other and stroked each other over the fur with their paws. After a full day safari we were happy and satisfied return to our lodge. Next day it is the Ngorongoro crater will be visited.

Vi sto opp grytidlig for å sette kursen mot Ngorongoro krateret til en ny og spennende dag med dyr og natur. På turen mot Ngorongoro krateret, besøkte vi Olduvai Gorge. Det er her de eldste menneskelige levningene er funnet i Afrika. Herfra bredte Homo Erectus og Homo Sapiens seg ut i verden. I 1951 fant de to arkeologene Lois Seymour Bazett Leakey og Mary Leake for første gang levninger etter tidligere mennesker sammen med steinalderredskap som har fått navnet etter funnstedet. Slike redskap er kjent fra tilsvarende funn fra europeisk eldre steinalder.
Sammen gjorde de en rekke viktige funn, inkludert fossilene til flere Homo arter og såkalte Australopitheciner.  Fem år etter sin manns død gjorde hun det sensasjonelle funn av et sett fire millioner år gamle fossile fotspor. Deres sønn, Kenyanske Richard Leakey, har også gjort viktige funn av fossiler.



We got up very early to head towards the Ngorongoro Crater to a new and exciting day with animals and nature. On the way to Ngorongoro Crater, we visited Olduvai Gorge. This is where the oldest human remains are found in Africa. From here spread Homo Erectus and Homo Sapiens in the world. In 1951, two archaeologists Lois Seymour Bazett Leakey and Mary Leake for the first time found remains of past people with Stone Age tools that have been named after the site. Such tools are known from similar findings from the European Stone Age.
Together they made a number of important discoveries, including fossils of several Homo species and so-called Australopitheciner. Five years after her husband's death, she made the sensational discovery of a set of four million years old fossilized footprints. Their Kenyan son, Richard Leakey, has also made important discoveries of fossils.

 

Da vi kom til Ngorongoro startet vi nedstigningen til krateret som er en bratt skråning på 600 meter fra kraterkanten og ned til bunnen.  I krateret ligger en stor innsjø som er tiholdssted for flamingoer og fuglearter du ikke ser andre plasser, og cirka 30000 pattedyr lever her. Fra kraterkanten kan en se utover hele Ngorongoro sletten, den har en diameter på 21 km og selve kraterkanten ligger på ca 2 600 m.o.h. Like etter at vi kom ned i krateret møtte vi løver som kom så nært bilen vår at vi nesten kunne ta på dem, de hadde blod rundt munnen og brystet og var rolige og mette. De 7 timene vi var nede i krateret fikk vi oppleve de fleste dyrene. Vi fikk se de FEM STORE, som er Løve. Elefant, Bøffel, Neshorn og Leopard.


 When we arrived at Ngorongoro we started the descent. The crater has a steep incline of 600 meters from the crater rim and down to the bottom. In the crater there is a large lake which is full of flamingos and birds that cannot be seen other places, also about 30,000 animals live here. The crater rim can be seen throughout the Ngorongoro plains, it has a diameter of 21 km and the crater rim is about 2600 m. Shortly after we came down in the crater we met lions who came so close to our car that we could almost touch them, they had blood around their mouths and chest, and were calm and satisfied. The seven hours we were down in the crater, we found most animals. We saw the BIG FIVE, which are the Lion, Elephant, Buffalo, Rhinoceros and Leopard.

Vi overnattet på Adventure Camp nær krateret. Neste morgen var vi klare for nye eventyr og nye kilometer på hjul. Denne gangen tok vi turen inn til en stamme som heter Hadzaene. Vi tok av fra hovedveien og inn på en humpete sidevei.  På vår tur over uttørkete elveleier og sandørkener fikk bilen vår skikkelig juling. Dette må forseres for å komme fram til  Hadzabe folkene . Her inne i ødemarken bor de i et område med savanne og skog ved innsjøen Eyasi, i det nordlige Tanzania. Det er ca 1000 medlemmer i stammen. Hadza stammen lever fremdeles i takt med naturen, slik de har gjort i titusener av år. De driver jakt med pil og bue, samler røtter, knoller og vill frukt. For tretti år siden, prøvde den Tanzanianske regjeringen å endre livsstilen til de siste gjenværende bushmen som bodde i den ugjestmilde regionen i Lake Eyasi. De tvang disse menneskene til å slå seg ned, ga dem husdyr, korn og verktøy, og forlot dem til å dyrke jorden selv. Hele prosjektet var en fiasko. Hadzaene, som alltid hadde vært jegere, manglet kunnskap og interesse til å drive landbruk. Når husdyr og korn var borte, vendte de tilbake til Villmarken, og til sin primitive tilværelse som frie mennesker. I dag bor de der fremdeles, men kjemper en tapende kamp mot myndighetene som til slutt vil tvinge dem ut av en livsstil som har vært nesten uendret siden de første menneskene oppstod. Hadza folket snakker et klikk lignende språk. De har ingen leder/høvding, hus, eller politisk system. De streifer rundt i små grupper på 20-30. De jakter på bavianer, gaseller og diks dik (liten antilope lignende skapninger). De deler sine land med en annen bemerkelsesverdig stamme, Barabaig eller Datoga. De ligger et godt stykke nordvest for Sandave,  sørøst for Victoriasjøen, Singida, Arusha og Shinyanga i Lake Eyasi regionen. Presset fra den Afrikanske stat og regjering fører til mindre land og mat m.m. Den dagen vi var sammen med dem fikk vi være med på jakt ute på savannen.


We stayed at the Adventure Camp near the crater. The next morning we were ready for new adventures and new miles on wheels. This time we went in to a tribe called Hadza. We took off from the main road and onto a bumpy side road. On our trip over dried riverbeds and sand deserts gave our car a real beating. This must be negotiated to reach the Hadza people. Here in the desert they live in an area of savanna and forest by the lake Eyasi, in northern Tanzania. There are about 1000 members of the tribe. Hadza tribe still lives in step with nature, as they have done in the tens of thousands of years. They engage in hunting with bow and arrow, gather roots, tubers and wild fruits. Thirty years ago, the Tanzanian government tried to change the lifestyle of the last remaining Bushmen living in the inhospitable region of Lake Eyasi. They forced these people to settle down, gave them livestock, grain and tools, and left them to till the land themselves. The whole project was a failure. Hadza, which had always been hunters, lacked knowledge and interest to engage in agriculture. When the livestock and grain were gone, they returned to the wilderness, and his primitive existence as free people. Today, they are still there, but fighting a losing battle against the government that will ultimately force them out of a lifestyle that has been almost unchanged since the first humans arose. Hadza people speak a click-like language. They have no leader / ruler, houses, or political system. They roam around in small groups of 20-30. They hunt for baboons, gazelles and dik diks (small antelope-like creatures). They share their land with another remarkable tribe, Barabaig or Datoga. They are located some distance northwest of Sandave, southeast of Lake Victoria, Singida, Arusha and Shin Yang Lake Eyasi region. The pressure from the African state and government is leading to less land and food, etc. The day we spent together with them, we vent hunting on the savannah. 

Etter en natt i Arusha, reiste vi opp til Usambara Mountain som ligger i den nordøstlige delen av Tanzania mellom Kilimanjaro og Indiahavet i regionen Tanga. Dette vakre og frodige området er et litt annerledes fra Tanzanias Nasjonal parker og byer. Fjellene i området stiger så høyt som 8000 fot (2.440 m). Usambaras er ganske unike til å være i Ost-Afrika, deres uberørte områder er dekket av tropisk skog som i dag regnes for å være viktig økologisk. Her i 2000 m. høyde er det et behagelig klima.


 After a night in Arusha, we went up to the Usambara Mountain, located in the northeastern part of Tanzania between Mount Kilimanjaro and the Indian Ocean in the region of Tanga. This beautiful and lush area is a bit different from Tanzania's national parks and cities. The mountains in the region rises as high as 8000 feet (2440 m). Usambaras is pretty unique to be in East Africa, their pristine area are covered by tropical forest which today is considered to be important ecologically. Here at 2000 meters altitude, it is a pleasant climate.

Fjellområdene innbyr til fotturer. På bilturen opp til 1800 meter får man oppleve en spektakulær kjøring. Vår siste dag på Safarituren gikk vi til fots gjennom tykk tropisk regnsko g, fra Irent view point 2000 moh og opp til toppen av Usambara Mountain 2440 moh.


 The mountainous areas are ideal for hiking. On driving up to 1800 meters you will experience a spectacular run. Our last day on safari trip we went on foot through thick tropical rainforest, from the viewpoint Irent 2000 meters and up to the top of Usambara Mountain 2440 meters.

Etter fjellturen, startet vi på reisen sørover mot landsbyen Mlingotini og Bomani Bungalows. Etter 3400 tilbakelagte kilometer, og sent kveld ankomm vi Bomani. Trøtte og slitne etter 10 dagers hektisk, men opplevelsesrik safari, skal bli deilig å få nyte de siste 12 dagene av vår ferie på dette rolige og herlige stedet. Nå skal vi bare slappe av, sortere tanker og minner fra alle opplevelsene vi har hatt.


After the mountain trip, we started the journey south to the village Mlingotini and Bomani Bungalows. After the 3400 kilometers, and late in the evening we arrive in Bomani. Tired and weary after 10 days of hectic, but adventurous safari it will be nice to enjoy the last 12 days of our vacation at this quiet and lovely place. Now we just relax, sort thoughts and memories from all the experiences we have had. 

Før vi reiste hjemmefra hadde vi en liten innsamlingsaksjon av klær og leker, vi fikk også pengegaver fra slekt og venner. En dag tok vi fri fra sol og bad og reiste inn til Bagamoyo, en by som ligger ca 10 km fra Landsbyen Mlingotini. Her besøkte vi to barnehjem og de fattige ute på landsbygda. Vi ga klær, leker og litt penger til de fattige familiene . For pengene kjøpte vi skoleransler, myggnetting, matvarer og diverse annet nødvendig utstyr til de barna som bor på barnehjem. Noen kommer til barnehjemmet etter at de har bodd på gata. De barna som er foreldreløse eller forlatt rapporteres til politiet eller den lokale kirken, når ingen er i stand til å ta vare på dem. Noen ganger er de hos slekninger, men de er også svært fattige og i mange tilfeller har de allerede tatt seg av andre barn i famlien. Det er stor dødelighet blant både barn og voksne. Utenom Aids så er det sykdommer som , betennelser, tarminfeksjoner, luftveisinfeksjoner, malaria og tyfus som er mest vanlig.


 Before we left home we had a little fundraiser of clothes and toys, we also received donations from family and friends. One day we took off from the sun and the beach and went in to Bagamoyo, a town located about 10 km from the village Mlingotini. Here we visited two orphanages and the poor out in the countryside. We gave clothes, toys and some money to the poor families. For the money we bought schoolbags, mosquito nets, food and various other necessary equipment for the children living in orphanages. Some come to the orphanage after they have been living on the streets. Those children who are orphaned or abandoned, are reported to the police or the local church, when no one is able to take care of them. Sometimes they are with relatives, but they are also very poor and in many cases they have already taken care of other children in the family. There is considerable mortality among both children and adults. Besides AIDS, it is diseases, inflammation, intestinal infections, respiratory infections. Malaria and typhoid are the most common.